Gårder er ikke bare steder for produksjon av råvarer. De er også steder for møter mellom naturen og mennesker. Mange gårder i Norge har inngått samarbeid med barnehager, skoler, fritidshjem, barnevern eller fritidsorganisasjoner for å gi barn og ungdom en mulighet til å oppleve naturen gjennom arbeid på gården. Noen gårder har skolehager, andre tilbyr muligheten å være med på dyrestell og ridning, og noen åpner gården og skogen for friluftsaktiviteter.

Dette betyr mer liv på gården, og det kan også bety inntekt for bonden. For en generasjon eller to siden sto flere sammen om arbeidet på hver gård. I dag er bonden ofte ensom og isolert i arbeidsdagen. Bønder som samarbeider med skoler/barn, forteller om gleden i å dele med andre. Gårdens historie og gårdens ressurser blir mer interessant når den presenteres for andre. Bøndene forteller også at de har fått nærmere kontakt med lokalsamfunnet. Barn og foreldre etterspør deres kalv eller høner i butikken. Når produksjon av matvarer suppleres med å gjøre gården til et sted for opplevelse og læring, kan både enkeltgårder og klynger av samarbeidende gårder styrke sin økonomiske bærekraft og bygge et nytt fellesskap.

For barn og ungdom kan gården bety mulighet til å lære gjennom praktisk arbeid og til å føle seg som en del av den virkelige verden. Mange har vanskelig for å finne seg til rette i klasserommet, men de fungerer langt bedre når de får en praktisk oppgave. Å gi disse elevene mulighet til å lære med hendene, betyr både større trivsel og økt læring. Alle barn og ungdom trenger innsikt om matens vei fra jord til bord, ikke bare de urolige eller skoletrette. For de fleste barn i dag kommer maten fra et ukjent sted. Når man har et uklart forhold til maten og hvor den kommer fra, blir også kostholdet uvesentlig. Matlaging med det man høster fra gården går rett inn i målene for den nye læreplanen ”Kunnskapsløftet”. Det er også behov for mer bevegelse og fysisk aktivitet i hverdagen. Gårdsarbeid blir en ekstra ”gym”time som sårt trenges for mange barn. Gårdsarbeidet kan også bidra til å skape en identitet og en opplevelse av mestring. Identiteten blir knyttet til både til de praktiske oppgavene og til stedet selv. De får ”røtter” i lokalsamfunnet og kan føle seg mer ”hjemme”.

Hva er så forutsetningene for å åpne gården for en ”pedagogisk” produksjon? Det er vesentlig at man er glad i å samarbeide med andre mennesker. For mange bønder som arbeider sammen med skoler og andre institusjoner, har det vært lettere å komme i gang med samarbeidet når de har lærerutdanning selv. På UMB (tidligere Norges Landbrukshøgskolen) kan man utdanne seg til lærer på grunnlag av den praktiske erfaringen man har som gårdbruker. Ellers er det lurt å finne en lærer som ønske å bygge opp et samarbeid.


VEILEDNINGSHEFTET

Nedenfor finner du mye erfaringer med gård-skolesamarbeid samlet i et veiledningshefte. Her er det blant annet skrevet om motiver for slike prosjekter i skolen, på gården og i samfunnet, om organisering av og rom til elevene på gården, om skolen for bønder og om landbruk for lærere, om økonomi og om sikkerhet og hygiene. Det finnes også intervjuer med en del av pionerene og et blikk ut i verden til beslektete initiativer der.

De enkelte kapitlene kan lastes ned hver for seg. Som nevnt i forordet, er dette et arbeid som er underveis. Etter hvert vil det bli føyd til og forandret.

Vi håper at dette kan inspirere andre til å ta initiativ til nye prosjekter!

 

Gården som pedagogisk ressurs Et veiledningshefte for bønder og lærere (PDF, 4,9 Mb) Hele dokument

Eller i kapitel:

0  Innholdsliste - Forord
1  Gården som læringsarena – før og nå
2  Motiver for gård-skolesamarbeid: Hvorfor trenger barn kontakt med landbruk?
3  Hvorfor trenger landbruket skolebarna?
4  Hvilke utbytte har samfunnet av gård-skolesamarbeid?
5  Bøndenes skole-abc
6  Lærernes landbruks ABC
7  Hvordan komme i gang
8  Presentasjonsteknikk
9  En økologisk hage – en uunnværlig del av gård-skolesamarbeid?
10 Aldersdifferensiering
11 Elever med spesielle behov i gård-skolesamarbeid
12 Planlegging og organisering av elevøkter
13 Etterarbeid - Hvordan integrer gårdsbesøk i skolen og elevenes liv?
14 Måltidet
15 Elevlokalet
16 Skadeforebygging på gården
17 Langsiktig økonomi
18 Presentasjon av eksempler
19 Internasjonalt perspektiv
20 Litteraturlisten, Vedlegg 1: Registreringsoppgave for bonde og lærer,
Vedlegg 2: Kort om Levande skule, Vedlegg 3: Kort om eksempelutviklinga "Garden som pedagogisk ressurs"
 

oppe